Historie

 

Et viktig mål med Gamtofta er å ta vare på historien om samene som har bodd her før. Derfor forteller vi litt om historikken også på denne hjemmesiden. Viktig kilde er Sørreisa bygdebok, gård og slekt av Svein Hanssen (1994). Der finner du mye mer detaljert informasjon hvis du er interessert, også om den nyere historien.

 

- Gården Middagsmoen ligger i Skardalen mellom Middagsfjellet og Gumpen. I bunnen av dalen renner Middagselva. Fjellpartiet er et godt beiteområde for rein både sommer og vinter. (Hanssen, 1994, p. 104.)

 

"Flyttlapper"

Utover middelalderen gikk samene over fra å være et jegerfolk til å drive med tamreinhold. Samene som bodde i dette området kom østfra, fra det som nå er Sverige, og ble kalt flyttlapper eller østlapper. Om sommeren drev de med tamreindrift her, og noen flyttet tilbake til Sverige om høsten. De betalte skatt til den svenske staten. Noen valgte derimot å bli også om vintrene, og de ble kalt bygdelapper eller fjellfinner. De betalte skatt til norske myndigheter. 

 

En bok om sameslekter fra Jukkasjärvi. Bilde: Randulf Eggenheim.

 

Siidaer i Sørreisa

I 1706 var det omtrent 22 reindriftssamer som betalte skatt til norske myndigheter i området. Flere av dem holdt til i Sørreisa, og bodde da på Finnset, i Sildvika eller i Skardalen (Hanssen, 1994, p. 107).

Fjellpartiet her var et godt beiteområde både sommer og vinter.

Siidaen i Skardalen var kalt Gamtoften eller Gamtofta og lå ovenfor gården Bakkejord. En annen siida var på gården Finnset på ei slette nedenfor Åsmoen, den boplassen ble kalt Finnsæte i 1770.

 

Unge Volla

Kanskje var Ole Olsen ("Unge Volla") en av reindriftssamene som bodde i Skardalen. Fra intervjuene av major Schnitler går det fram at Olsen var født i Salangen ca. 1690 og døpt i Ibestad kirke. "Foreldrene var svenske flyttsamer (østlapper) som om sommeren hadde tilhold uten ved kysten. Ole drev om sommeren med reingjeting på fjellet, og om høsten sendte han reinflokken sin til Sverige med de svenske flyttsamene, som hadde tilhold her fra vår til høst. Om vinteren livnærte han seg med fiske og arbeid på gårdene. (Hanssen, 1994, pp. 108-109).

 

Flytteveien til Sverige

Etter forhøret med major Schnitler ble også følgende nedskrevet om flytteveine: "Vej fra Reisen Fiord over til Sverig er ingen, ikke engang paa løs Hest ridendes, og veed man ikke, at nogen fra Sverrig er kommet hid over ridendes. Men Lap-Finnernes passage er om Sommeren til Foedz, naar de drive deres Reen, fra Middagsfjeld ved denne Reisens Fiord, over de Fielde Balkesniunis, Madfield, Lyda, saa over Berdo-Elv, siden over Kalk-oive, så igjennem Veikvagge, paa Søndre Side av Lodna-varra, langs ned Altes-vand, på dets nordre Side, siden over Field-ryggen imellem Tar-jaure og Kiepan-jaure i Østen, siden ad Jokasjerv i Torne-Lapmark." (Fra major Peter Schnitlers grenseeksaminasjonsprotokoller 1742-1745, sitert i Hansssen 1994).

 

Man kan prøve seg i smia som er bygd etter smia til Gunder Olsen Matti. Bilde: privat.

 

Gunder Olsen Matti

I 1763 var det fem familier som bodde på siidaen Gamtoften i Skardalen. Gunder Olsen Matti (1713-1769) og sin familie var blant dem. Han kan være sønn til Ole Olsen ("Unge Volla"). Han er tipp-tipp-tippoldefar til Arvid Oliver Skjellhaug og Mattihallen på Gamtofta er oppkalt etter ham.

Gunder Olsen Matti var gift med Synnev Hansd. fra Jukkasjärvi. Kona ble med til Gamtoften og paret fikk seks barn.

Også Gunder hadde rein om sommeren, som han om høsten sendte med sine slektninger til Sverige på vinterbeite. Gunder arbeidet som båtbygger og smed.

I 1770, ett år etter Gunder Olsen Matti sin død, var de bare to familier som var bosatt på Gamtoften. Det var enka Synnev med sine barn, og Gunders slektning Paul Andersen Matti.

Broren til Gunder, Peder Olsen, var den første nyrydderen på gården Finnset.

 

Gunder Olsen Matti var en av de mest kjente båtbyggerne i Sørreisa. Her vises en herder, som ble brukt til å feste tau i. Bilde: Karin Swart-Donders.

 

Ole Gundersen Matti

En av Gunders sønner, Ole, bodde på gården Finnsæte og hadde en forholdsvis stor flokk på beite i Middagsfjellet og i Matfjellet. Men da innflytterne sørfra kom til Finnset måtte han flytte derifra. I 1796 flyttet han med familien til gården Moen, på andre siden av Tømmerelva. Her kan det nevnes at han skjøt en voksen bjørn- som mange samer var han nok en dyktig bjørnejeger. Noen år senere flyttet familien til Senja, og enda senere til Lavika i Dyrøy

 

Her noen av gjenstandene som de brukte i gamle dager. Bilde: Karin Swart-Donders.

 

Nyrydder Knud Olsen

Knud Olsen (1794-1862) var en av sønnene til Ole Gundersen Matti. Han ble født på siidaen Finnsæte på gården Finnset, men ble senere med til Senja og Lavika da faren måtte flytte for nyrydderne sørfra. I 1822 flyttet Knud tilbake til Finnset-området for selv å begynne som nyrydder. Han var da gift med Gjertrud Olsd. fra Sverige og de hadde tre barn- ti barn skulle de få. Men også de måtte flytte etter at oppsitterne vant en rettssak mot dem. Sommeren 1829 flyttet familien tilbake til Gamtofta, altså til samme plass der Knud sin farfar Gunder Olsen Matti hadde vært bosatt. Her fikk han lov til å begynne som nyrydder, mot å betale leie til staten. Han ble skyldaktig i august 1842 og fikk kongeskjøte i 1861. Kort etter, like før han døde, overdro han eiendommen til sine eldste sønner Ole og Anders Knudsen.

 

Det ble mange folk etterhvert. Sønner fikk enten overta deler av bruk, eller de startet et nytt bruk i området, eller flyttet lenger bort.

 

Det skjedde mye spennende også i den nyere tid. Vi henviser interesserte til: Hanssen, Svein: Sørreisa bygdebok, gård og slekt, Bind II og III. Sørreisa kommune, 1994.

 

_______________________________________________________________________________________________________________________________

 

HVA DE SKRIFTLIGE KILDER FORTELLER :

MIDDELALDER :
Det eldste skriftlige bevis for samisk bosetting i Sørreisa finnes i handskrevne dokumenter i Trondenes jordbok,
 nedskrevet ca. 1400.
Her finner en bl.a. navn på gårder i Sørreisa som kirka eide og leide ut ca. 1300.
 en av disse gårdene het Finnavik. " I Finna wiik som ligger i Stroma Bothnom til spanna læigho."
"Udi denne Fiord Reigsen boer baade Nordmænd oc Finder, men de suenske fordrer Ingen skatt aff Normændene, men af Finderne.
Efterskrevne Finder boer dersammesteds :
Niels Andersen, Jonn Hanssen, Simen Erichsen, Oluf Olsen, Erickck Simentzen, Jonn Mortensen.
( Skriftlig dokument fra 1601 )

 

HISTORIE

Det var det nærmeste en kunne tenke seg å komme stemningen i stallen i Betlehem, julegudstjenestene i Jordhuset,
første gang 16. desember 2001, og deretter en gang 23. desember, lillejulaften i 2004.
 Varme i grua og lyset tent på bordet ved siden av den hellige bok hvorfra juleevangeliet ble lest på samisk og norsk.
 For de tilstedeværendeog minne om bestemor Gjertrud Olsdatter og alle de andre på middagsmoen.
Tårene ville ha vætet kinnene lenge over de takknemlige hjerter om de kunnet høre4 det.
I friluftgudstjenesten utenfor Mattihallen 22. juni 2003, deltok Ande Somby og Kristin Mellem.
 Kristin spilte fiolin og Ande joiket til postludium.
Det tror jeg er aller første gangskjedd i en gudstjeneste i dette land.
 Under samme gudstjeneste ble det overrakt til gudstjeneslig bruk i Gamtofta et alllterkors med fot laget av en bit av takrenna over inngangen til Tømmervik kirke og to rustne jernnagler fra tårnet sveiset sammen til et kors....
 Inne i foten er frest ut et rom med plass for opptegnelser fra Gamtoftas historie.
Dette simple menngstunge alterkors er et minne fra den kirke som forfedrene og formødrene her holdt seg trofast til,
under vanskelige forhold.
en gang senre deltok Lofoten trubaduren Jack Berntsen i en gudstjeneste foran Mattihallen.
 det var en mann der som hadde brukt så mye av natten til sitt vis, at han ikke hadde rukket å bli edru.
 Han maste fælt på Jack Berntsen at han måtte synge " Kor e hammaren, Edvard," Jack sa ingenting. Og ikke jeg.
 Jeg tenkte at jack Berntsen vet nok best selv hva ha vil synge.
Ded kaffen etter gudstjenesten fikk jeg en mild krittikk av Berntsen, svært mild. Det var vel ikke ment som noen kritikk.
 Han sa forsiktig " Jeg synes det er så fintnår man sier i og eder." Jeg hadde ikke sagt det. Men jeg er enig med han.
Kirken behøver ikke alltid å ligge i forkant når det gjelder å modernisere bibelspråket.
Jack Berntsen døde 2010, og ble stedt til hvile fra Svolvær kirke.
Jeg avslutter disse minneordene med å sitere litt av den sangen Jack Berntsen sang og klunket på gitaren til,
denne søndagen under Gamtoftas himmel. Gud signe hans navn!

Jeg er en seiler pålivets hav på tidens skiftende bølge.
Den herre Jesus meg kursen gav, og denne kurs vil jeg følge.
Jeg stevner frem mot de lyse lande med livsens trær på de skjønne strande, hvor evig sol og sommer er.
Mitt skip er lite og havet stort, det rommer tusene farer. men storm og bølge ei
skyller bort det skip som Herren bevarer. for ennå skjer det som før det gjorde,
når Jesus selv kommer innen borde; da legger havet seg igjen.

Av. Ole Bekkelund.
Lagt inn i rommet på foten i korset.



HISTORIE

Kirkegang fra Gamtofta: Nyttårsdag 1878 var det gudstjeneste i Tømmerik kirke.
Det skjedde bare den ene gangen i perioden ( som kommunikantprotokollen dekker ) at nyttårsdagen ble brukt.
Den 21 år gamle Ole Edvard Andersen, fant at dette var anledningen for han til å koble på den gamle altergangstradisjonen.
Ingen andre fra Gamtofta. Han var helt alene. Det gjorde det lettere. Han tok skiene fatt og ga seg i vei til kirken.
Satte seg bakerst, trolig, han var i hvertfall den sist inntegnede hos kirkesangeren av 54 altergjester.
Han blandet seg med de andre og bøyde kne ved alterringen. Det var 6 år siden han fikkspørsmålet:
" Vil du ved Guds nåde bli i denne din dåpspakt inntil din siste stund?"
Ja svarte han, slik som alle før i slekten hadde svart. Og nå var det endelig gjort.
Det var tydeligvis en lettelse, for han gjentok det to ganger dette samme året.
Andre søndag etter Trefoldighet var han i kirken sammen med sin bestemor Gjertrud Olsdatter fra Jukkasjärvi,
født 1795. hun var enke. mannen Knud
Olsen, født 1794, døde 1862 da Ole Edvard var bare 5 år gammel.
Ole Edvard hadde trolig et nært forhold til sin bestemor. De tovar alene fra Middagsmoen i kirken denne søndagen.
Hvordan kom de seg dit? for langt å gå. Kanskje med hest og karjol.
Mest trolig gikk de ned til sjøen, dro båten ut og rodde til Furøy, og gikk derfra opp til kirken.
Han må i alle fall ha gjort det så behageligfor sin bestemor som han bare kunne.
Hun var 83 år. De hadde vel noe å snakke om de to, der de satt i båten. eller var de kanske tause foran dagens hellige begivenhet. Han hadde nok fortalt bestemor om det han gjorde nyttårsdagen og nå var de sammen. Det var stort for henne å få knelepå altrringen i Tømmervik kirke, sammen med sitt 21 år gamle barnebarn. nå var han også - ettre noen usikre ungdomsår - vel forvart iherrens varetekt, og hun kunne dø i fred. De tenkte vel begge at dette kanskje var siste gang. Og det var det. Hun døde året etter. Heretter var han en fast altergjest i kirken. 10. søndag etter trefolgighet 1882 var han der, og ikke alene. Han hadde ikke tittel ungkar lenger, men gårdbruker med kone. Det var karen Nilsdatter, født 1853 i sverige. Hennes foreldre hadde flyttet til Lenvik, så han slapp å dra til Sverige for å hente henne. en samekvinne måtte det helst vøre, slik som tradisjonen inntil da var. Hun døde i 1935. Ole Edvards far, gårdbruker Anders Knudsen, f 1822 d 1893, var gift med Brita Kaisa Pedersdatter fra Jukkasjärvi.
 Hun døde i 1876. Anders bror, gårdbruker Ole Knudsen, f 1826 d 1883, var gift med Inger Pedersdatter,
 f 1838 i Ibestad, d 1873. Hennes foreldre fra det svensk/samiske miljø i Spansdalen. ders far,
 Knud Olsen var så etterkommer av Ole Gundersen Matti f 17 59, his far var Gunder Olsen Matti, f 1713 d 1809,
 hvis far var Ole Olsen Matti, f 1690 d 1757. derav navnet "Mattihallen" i Gamtofta i dag.
Utdrag av slektshistorie for Gamtofta, lagt inn i korset som er laget av Ole Bekkelund ,
 av matrialer fra takrenna av den nedbrente Tømmervik kirke. stor takk til Ole Bekkelund.



MIDDAGSMOEN:
Ole Edvard Andersen, f. 1857 d. 1957 g.1881 m. Karen Nilsd. f. i Sverige 1853 d. 1935.
Hans f, Anders Knudsen , Middagsmoen.
Hennes f. Nils Olsen Nia/Karen Aanesd. Bukkemoen, Lenvik....

Barn:
Nils Ingvard f. 1882 g. 1913 m. Inga Kristine Hansen, Bos. Middagsmoen.
Anders Bertin f. 1884 g. 1908 m. Jenny Elise Hansen. bos. Fosshaug, Middagsmoen.
Albert johan f. 1886 d. 1886.
Ole Edvard Kaurin f. 1889 d. 1889.
Peder Andreas Olai f. 1895 g. 1928 m. Agnes Oline Mareliussen. bos. Skjellhaug, Middagsmoen.
Ole Edvin Kornelius f, 1899 g. 1940 m. Jenny Jensen Bos. Middagsmoen.

Det var slekts-treff i 1997 - kanskje på tide med et nytt treff ?



Historie:
LXXIII

Utsinjargga er indom de alsætte Grændser skikket som Sommerbeite for 18,000 Ren
Duddaras 3,000 "... Sørdalspartiet 2,000 "
Snørkenpartiet (Seinivarre) 3,000 "
Melkefjeldpartiet (Dalbmacærro) 10,000 "
Hjertindpartiet (Stallonjargga) 6,000 "
Mauken og Maartinderne (Akanjargga) 3,000 "
Søndre Rostaparti 4,500 "
Nordre Rostaparti 2,000 "
Tamokpartiet 1,500 "
Jakobnjargga 3,000 "
alt under Fotutsætning af en forsvarlig Bevogtning af Renen og en
ikke for tidlig flytning over Grændsen.

Kautokeino den 10de Januar 1871.

Aslak Mathisen Sara
m. p. P.


HISTORIE:
LXXIX

Under den vidre gaaende Befaring har jeg undertegnede Lars J. Hætta afgivet saadant Skjøn :
Coarvenjargga 2,000 Ren...

Mellom Gratangen og Ofoten 600 -
Andsfjeldet og Vassbrunen 500 -
Dusnjargga og Vickscmoutke 800 -

¨Skalcä-Partiet 800 Ren
Boacovuonmoutko-Partiet 800 -
Dorskcvuonvagge 600 -
... Selvviknjargga 2,500 -
Spaltsamuotko 2,500 -
Cörrovuobme 600 -
Nabar 1,000 -
Nuonvasnjargga 8.000 -
Favrcs Ordda-Partiet 3,000 -
Østre Reiduodar eller Cäkkalak 8,500 -
Vestre Reiduodar eller Nuortanjargga 3,500 -

Kautokeino den 28de Oktober 1872
Lars Jakobsen



HISTORIE:

Under Fortsættelsen af Tromsø amts Befaring i 1872 har vi undertegnede afgivet et saadant Skjønn:
Stallovarre og Vidjek-Partiet er indom de afsætte Grændser skikket
skikket som Sommerbeite for 2,500 Ren...
Lako-Partiet ( eller Stuoranjargga bælle ) 2,5oo -
Gukkasvagge og Spinegaissa-Partiet (Iddonjargga bælle) 2,500 -
Rieppovarre eller Rieppejavvre-Partiet 3,000 -
Njalavarre og Gooalscvarre-Partiet 3,000 -
Iddonjargga-Partiet 3,000 -
Stuoranjargga-Partiet (i 3 Dele) 10,500 -

Kautokeino den 28dee Oktober 1872

Aslak Mathisen Sara Lars Jakobsen hætta



Historie 1891:

Opdræ og salg av kveg er ilage noget.
Melkeproduksjonen er ilaget noe.
Salg af melk er af ringe betydning....

Reinbeiter i Hjertindpartiet i Sørreisen er: den øvre del af Tømmerelvdalen, den øvre del af Gumedalen omkring Stenvatn.
Til brændsel bruges ved og torv; der er mange gaarde, som har torv; Myrbakken i Sørreisen har dyb og god torv.
Lidt torv bruges, og der er tildels god ilgang på torv.
Skog. I Reisen er der ikke furuskog. Somme gaarde som Nordhus har nok ved.
Langs kysten er der nogen birkeskog, og videre er dr\er nogen birkeskog op efter Skøelvens trange dalføre.
Der kjøbes Bygningsttømmer.
Der sælges litt brændeved.
Også noget stenkul benyes.
Skogen siges at gaa mærktbar tilbage.
Skogen tilhører indenbygsboende.
Der sælges lide ryper fra Sørreisen.



Historie :

Over Skøelven hvor en træbro er bygget af det offentlige i 1878, til Smørsgaard ca 6 km. med arm til Høgmo i Skøelvdalen 3 km.
Oppetter Skøelvdalen fører dårlig ridevei eller sti på begge sider af elven inntil Reinaksla,
men herfra kun på østsida. Veien, der følger den myrlændte elvebrede, er temmelig besværlig.
den benyttes av beboerne i Gumpedalen,
og den øverste del af skøelvdalen. De har også en vei over Langbakken til Brøstad i Dyrøy ved kysten.
Fra Reisen fører en ridevei over til Finnfjordvatn og derfra over til Målselvdalen,
hvor den deler seg i 3 grene, der fører til gaardene Heimen, Karlstad og Rosvold i Maalselvdalen....
Vintrerveie er der fraMaalselven ved Fagrlidal langs Andselven og over Andsvatn til Reisen.
Fra Karlstad i Maalselvdalen over Finnfjorvatn til Reisen.

Sørreisen er delt i 10 skolekretser med 281 undervisningsberettige skolebarn, 5 lærere, 1 lærerinde.
Den ved skatteligningen antagne formue var i 1894, 606300 kr. den udlignede herredskat var 6707 kr.



Historie :

Kreaturhold samt fjærkræ i Søreisen herred første januar 1891:

Heste 204...

Storfe 1285
Faar 2267
Gjeiter 594
Svin 88
Rensdyr 221
Høns 595

Opdræt og salg av kvæg er tiltaget noget.
Melkeproduktionen er tiltaget litt.
Salg af melk er av ringe betydning.
Reinbeiter i Hjertindpartiet i Sørreisen er: den øvre del afTømmerelvdalen, den øvre del af Gumpedalen omkring Stenvatn.


 

Historie :

Veie. En linje er projekeret fra Nordstrøm forbi Leirbogen, Gottersjord.
 Djupvaag, Tømmervik (Reisen kirke) og Hemmingsjord til Lenviken grændse, 11,9 km.
med videre fortsættelseinden Lenviken til Finnsnes- Karlstad-veieni Finnfjordbotn, 5,9 km.
- en anden vei er paatænkt fra Sørstrøm vestover forbi Bakkejord over Skøellven.


Historie :

Veie. En linje er projekeret fra Nordstrøm forbi Leirbogen,
Gottersjord. Djupvaag, Tømmervik (Reisen kirke) og Hemmingsjord til Lenviken grændse, 11,9 km.
 med videre fortsættelseinden Lenviken til Finnsnes- Karlstad-veieni Finnfjordbotn, 5,9 km.
- en anden vei er paatænkt fra Sørstrøm vestover forbi Bakkejord over Skøellven.


BÅTBYGGERTRADISJON :

I det samme dokument fra 1601 blir det nevnt at samene i Sørreisa hadde tradisjon for båtbygging,
og at det her ble bygd båter og jekter opp til 30 lester ( 60 fot ).
Båtbyggertradisjonen ble fortsatt av samiske folk helt til ca. 1880.
De mest kjente er Gunder Olsen, Skardalen ( Gamtoften, Middagsmoen ), ca.1770, Peder Pedersen, Storflaten ( ca. 1880 ).
Samfunnsforsker Eilert Sundt skrev ca. 1860 at det nord for Rana var to kjente samiske båtbyggere.
Den ene var Peder Pedersen, Storflaten, og den andre var hans slektning Amund Olsen i Valvågen, Tranøy.


 

 

 

 



Gamtofta © 2010 • Privacy Policy • Terms Of Use